Tre størrelser som stadig blandes: arbeid, effekt og energi. De henger sammen på én måte, og hele forvirringen om kilowattimen ligger i ett lite ord. Modellen viser sammenhengen som areal — når du ser den som flate, er den ikke til å ta feil av.
Kraften alene gjør ingenting. Det er kraften og at noe flytter seg som overfører energi. Dra i skyverne og se når arbeidet blir null.
Høyden på rektangelet er effekten. Bredden er tida. Energien er flata. To apparater kan bruke like mye energi selv om det ene er 250 ganger sterkere enn det andre — prøv å finne to som gir samme flate.
Les enheten bokstavelig: det står watt ganger time, ikke watt per time. Sekundene i «J/s» stryker mot sekundene i «3600 s», og igjen står ren joule. En størrelse med «per time» i seg ville vært en rate — og det er nettopp det watt allerede er.
Strømregninga oppgir energi i kWh og ikke i MJ av praktiske grunner: tallene blir håndterlige. Fysikkens SI-enhet for energi er og blir joule.
Nyttig energi delt på tilført energi. Skriv den som brøk én gang, så slipper du å famle etter den.
Til klasserommet: la elevene gjette hvor lenge en LED-pære må stå på for å bruke like mye som en vannkoker på ti minutter, før de får se rektanglene. Gjettingen ligger som regel på timer. Svaret er dager. Den bommen er verdt mer enn en riktig formel.
Effekttallene er typiske merkeeffekter for husholdningsapparater, avrundet. Virkningsgradene er vanlige tabellverdier og varierer med modell og driftsforhold.